Nåtidens kommunikasjon

DE ABSOLUTT STØRSTE brukerne av nettsamfunn nå til dags er ungdommen. De er alle oppdatert om de forskjellige "kanalene" og har selv en profil på minst ett av arenaene. Om det enten er Facebook, Twitter, Nettby, Myspace eller MSN.  Som regel sjekkes og oppdateres profilene jevnlig hver dag som går, ofte 5 til 20 ganger om dagen. Jeg velger å tro at Facebook er det mest populære nettsamfunnet for ungdommer i Norge i dag. Likevel avhenger dette av hvor i landet du bor og hvilke miljøer du vokser opp i. Som jeg selv har erfart hender det at man tilsammen kan sitte rundt 8 timer på Facebook i løpet av en dag. Som regel brukes Facebook til å holde kontakten med gamle og nye venner, chatte, legge ut og se på bilder, invitere eller bli invitert til arrangementer og bursdager, spille spill, og bli med i enten politiske eller useriøse grupper. 

I løpet av det siste tiåret har kommunikasjon på forskjellige måter over Internett blitt ekstremt populært og det har spredt seg fort fra kontinent til kontinent. De siste årene har også blogging blitt svært populært, enten om du skriver selv eller leser andres. Blogging er definitivt størst i land som Sverige og USA. Her har noen bloggere skapt seg en levevei gjennom blogging og har opptil flere millioner lesere hver dag. Det blogges om alt mellom himmel og jord, fra mote og musikk til hverdagslivet til alvorlig syke ungdommer eller tenårings mødre. Norge henger derimot godt etter, men standarden er ikke nødvendigvis like høy på innhold eller popularitet.

Det er flere fordeler og ulemper ved slik kommunikasjon over nett. Ofte kan man bli litt for "tøff" bak pc-skjermen og man kan mobbe andre eller utgi deg for å være en annen. På den andre siden kan man holde kontakten med familie og venner som du kanskje ikke ser så ofte, og du kan fortere bli kjent med andre. Du kan dele opplevelser, erfaringer og bilder med de du vil, uansett hvor du befinner deg i verden. 

Bildet er som vanlig hentet fra Flickr.com

klem, 

Caroline!

En gripende roman av Mankell

HEI, i norsktimene i vår har jeg lest boken Den urolige mannen av den svenske forfatteren Henning Mankell. Dette er en kriminalroman og den norske utgaven ble utgitt av Gyldendal forlag i 2009. Romanen er den tiende og den siste i serien om politibetjenten Kurt Wallander. 


Den urolige mannen handler om Kurt Wallander, en politibetjent som er bosatt i Ystad i Sverige. Håkan von Enke er en tidligere marineoffiser og svigerfar til hans datter Linda og bestefar til Wallanders datterdatter. Håkan forsvinner sporløst under en av sine daglige spaserturer en dag i april. Så forsvinner også von Enkes ektefelle like sporløst ikke lenge etter. Kurt Wallander kan ikke la være å engasjere seg i etterforskningen til tross for at den tas hånd om av politiet i Stocholm. Han mener hendelsen er knyttet til den kalde krigen, til høyreekstremistiske grupperinger og østeuropeiske leiemordere. Sporene som dukker opp er innviklede, de bringer med seg spenning, og de er vanskelige å tyde og å sette inn i sammenhenger, men de fører likevel Wallander nærmere mot en løsning. 


Jeg syntes boken er veldig spennende, gripende, og ikke minst lærerik med tanke på at den peker bakover i tid og linker til den kalde krigens historie. Til tider kan det bli litt for mye beskrivelse, noe som kan gjøre det kjedelig, men han drar seg opp igjen med de spennende høydepunktene og konstant overraskende vendingene. Forfatteren er flink til å skape spenning, og person- og miljøskildringene er veldig troverdige. Romanen utspiller seg i dagens samfunn og tar opp viktige temaer som alkoholmissbruk, familieproblemer og forsvinninger. Jeg anbefaler sterkt denne boken til alle fra 14 år og oppover som er glad i god krim! 


xxoo


Bildet er hentet fra Flickr.com

And I keep telling my reflection / Ambitions are already starting to fade

HEI OG HOPP! Ukens bloggoppgave er film som en sammensatt tekst, og derfor skal jeg se nærmere på en musikkvideo. Sangen jeg valgte heter Ambitions og er sunget av bandet Donkeyboy sammen med gjestesangeren Linnea Dale. Sangen er hentet fra albumet ved samme tittel som sangen, og ble gitt ut i 2009. Jeg tror egentlig ikke sangen har en spesiell målgruppe, den passer for alle aldre, men appellerer kanskje mer til yngre generasjoner. Musikksjangeren sangen tilhører er pop. Sangteksten handler om at en person føler noe han ikke kan noe for at han må leve med, og han fortsetter å fortelle speilbildet sitt at ambisjonene begynner å forsvinne. Videre fortelles det at denne personen føler noe som blir sammenliknet med et skarpt knivblad. Og igjen forteller han til speilbildet sitt at ambisjonene begynner å forsvinne. Her er link til sangteksten.


Musikkvideoen er regissert av Kristoffer Borgli. Videoen forteller bedre hva sangen handler om og gir oss større sikkerhet rundt teksten. Videoen handler om at man blir syk av å ikke følge ambisjonene sine, og denne sykdommen blir kalt for Abicere Leprous. Den innebærer at huden skaller av, og konsekvensene blir fatale etter opp til 3 år. Meningen med filmen er at det skal se ut som en dokumentar hvor de intervjuer tre forskjellige personer som er rammet av denne sykdommen. De forteller om hvordan de har fått den og hvordan hverdagen deres er nå. Mot slutten ender to av de intervjuede opp i en støttegruppe hvor Donkeyboy har en privat konsert, og det er her artistene kommer for første gang inn i bildet i musikkvideoen. Videoen forteller en historie, og jeg mener den er en blanding av en konsertvideo og en fortellende video.

Sammenhengen mellom sangteksten og musikkvideoen er at de forteller den samme historien, bare at i sangteksten får vi ikke like godt frem hva problemet er, mens musikkvideoen utdyper historien vi får høre i teksten. Som nevnt tidligere møter vi tre forskjellige personer som forteller sin historie om hvordan de fikk sykdommen og om hvordan deres hverdag er nå. Mot slutten møter vi også artistene, Donkeyboy sammen med Linnea Dale. Miljøet som skildres i musikkvideoen er filmet både i forskjellige hjem, i et lokale og i Torshovparken i Oslo. Det er et veldig hverdagslig, normalt, men også stille og rolig miljø som skildres. Sammenhengen mellom miljø, musikk og sangtekst er vel stillheten og de mørke, triste og dystre fargene. Den mest brukte kameravinkelen gjennom hele videoen er i normalperspektiv, men det skiftes også mellom litt fulgeperspektiv. Et virkemiddel det også er brukt i forhold til kamera, er raskt bytte av bilder og scener rett etter hverandre for at det skal gå i takt med musikken, og på andre deler i videoen er det sakte film, fordi takten i sangen er tregere.

Det som fanger oppmerksomheten min ved videoen er fortellingen som blir fortalt underveis som sangen utvikler seg.
Jeg liker veldig godt videoen fordi den er spesiell, den bidrar veldig godt til å understreke sangen, og den retter oppmerksomheten både mot artistene, men kanskje mest mot historien i sangen. Jeg valgte videoen fordi jeg liker den. Den skiller seg ut, og jeg liker sangen og rytmen. Videoen gir meg en god opplevelse fordi jeg synes den er veldig bra laget, selv om historien den forteller ikke er så behagelig.
Donkeyboy-Ambitions musikkvideoen fant jeg på YouTube.


ciao!

Ikke alle er like heldige som oss...

OKEI, SÅ I DAG er det Den internasjonale kvinnedagen som skal feires i Norge og forhåpentligvis i de fleste andre land rundt om kring i verden. Og i den sammenhengen ville jeg vise til denne nyhetsartikkelen fra Aftenposten og bildet som jeg skal kommentere i ukens bloggoppgave. Kvinnedagen ble vedtatt som en nasjonal markering i USA i 1908, og ble markert første gang i Norge i 1915. Dagen som skulle sette kvinnene i fokus, ble lansert i sammenheng med kvinners kamp for stemmerett og kvinnelige fagforeningers kamp for rettigheter. De fleste ser på Norge som et av de landene som har kommet lengst innen likestilling mellom kvinner og menn i samfunnet, og mange mener vi har full likestilling i Norge i dag. Jeg kan være enig i at Norge har kommet langt, vi er blant de landene som har kommet lengst i verden, men ikke langt nok. Vi kan ikke skryte på oss for mye, for likestillingrevolusjonen er ikke fullført ennå. Ja, det er forskjell på oss, men vi kan yte den samme jobben både ut i arbeid og i samfunnet for det. Kvinner kan håndtere å ha en ledende stilling i jobben, minst like godt som menn, og de fortjener å tjene like mye i den samme stillingen. Dette er store likestillingsproblemer for oss, men små for land i Afrika og Asia. Her handler likestillingen om stemmerett, retten til å jobbe, til å ta utdanning, til å kle se slik de vil, til å si det de mener og bli hørt, og retten til å velge. Nylig fant jeg en artikkel i Aftenposten - som jeg har linket til ovenfor - hvor det stod om de landene i verden det er verst å bo i som kvinne. Afghanistan var på toppen. I artikkelen står det: "I 2009 ble det innført en kvinnefiendtlig lov som legaliserer voldtekt i ekteskapet og aksepterer barneekteskap. Den slår fast at kvinner må få tillatelse fra sine ektemenn for å kunne jobbe eller få en utdannelse. I tillegg blir kvinners rettigheter til arv tatt bort og dermed også retten til å ta seg av barna hvis ektemannen dør." Et fåtall godtar også at jenter skal få utdanning, og ofte hender det at skoler blir angrepet, som oftest jenteskoler.

Bildet viser tre kvinner som går langs en vei i Arghandabdalen sør i Afghanistan, ikledd burka som dekker hele kroppen fra topp til tå. Bildet fasinerte meg fordi det viser en helt annen verden enn den vi opplever hver dag, her i Norge. De tre kvinnene er uidentifiserbare pågrunn av deres dagligdagse drakt som er heldekkende, med heklet "gitter" foran øynene slik at de kan se, uten selv å bli sett. Det viser undertrykkelse og diskriminering på høyt nivå, og det er lett å se hvem som er ofrene, nemlig kvinnene. Det sies at kvinnene må bære burka for å unngå å vekke begjær hos menn når de er utenfor hjemmet sitt. Jeg mener, at det er en av flere måter å diskriminere kvinnene på i Afghanistan, enten om det har med religion å gjøre eller ikke. Det første som fanget blikket mitt var de tre kvinnene som ser ensomme og uskyldige ut, med en taushet som likevel forteller oss at de kan se oss, men vi kan ikke se dem. Ved å se på kvinnene kan man tenke seg at om de tørr å si hva de mener, så blir de likevel ikke hørt. De tenker kanskje at "det her er sånn livet er og vi må bare godta det, vi har ikke noe vi skulle ha sagt uansett". Bildet er et enkelt men likevel informativt bilde, det informerer og beskriver situasjonen kvinnene står ovenfor i Afghanistan. Det har et normalt perspektiv, som vil si at bildet er på samme høyde som øynene våre. Det er fullt mulig at en av dem, om ikke fler ble giftet bort allerede da de var 10 år, de aldri har gått på skole, og har blitt eller blir jevnlig utsatt for vold av enten ektemannen, broren, faren eller et annet familie medlem. Kvinner som nekter å dekke seg til blir torturert og drept, dermed er det vanskelig for kvinnene i disse landene å endre på landets normer og regler, men vi kan det. Vi som sitter trygt hjemme i Norge kan være med på å kjempe frem likestilling mellom menn og kvinner også i Asia og Afrika. Vi har sett det skje i flere land, vi kan se det skje her også.


Caroline

Bildet er lånt fra Flickr.com

It's Like All Eyes On Me

DAGENS OPPGAVE var å oversette deler av en rap tekst fra engelsk til norsk. Under kan du høre på sangen fra YouTube:

Her er oversettelsen min av sangen "Beautiful" av Eminem.



Oversettelsen:
Jeg tror jeg begynner å miste min sans for humor
Alt er så anspent og tungsinnet
Jeg føler nesten at jeg må sjekke temperaturen i rommet.
Så fort jeg går inn
Alle blikkene er på meg
Så jeg prøver å unngå øyekontakt
Fordi hvis jeg gjør det så åpner det en dør til konversasjon
Akkurat som om jeg vil det...


Originalen:
I think I'm starting to lose my sense of humor
Everything is so tense and gloom
I almost feel like I gotta check the temperature in the room
Just as soon as I walk in
It's like all eyes on me
So I try to avoid any eye contact
Cause if I do that then it opens a door to conversation
Like I want that...

Sangen blir veldig annerledes når jeg oversetter den fra engelsk til norsk. Teksten mister viktige kjennetegn og virkemidler for rap tekster fordi rytmen og rimene har forsvunnet. Sangen var veldig lett å oversette og den fungerte greit på norsk ved at betydningen fortsatt er lett å forstå. Derimot synes ikke jeg teksten egner seg som en norsk rap fordi formuleringene blir feil og sangen har mistet all rytmen og klangen.

Bildet er hentet fra flikcr.com

Lyrisk Diktning vs. Rap

I NORSKTIMENE DE SISTE UKENE har vi jobbet mye med lyrikk, lyrisk diktning og sangtekster. Rap er en type moderne lyrisk diktning som også kan kalles sanglyrikk. Et eksempel på en type moderne sanglyrikk som når ut til flest folk i kulturen vår nå til dags, er rap. Vi fikk velge mellom sangtekster og oppgaver som handlet om rock eller rap, og jeg valgte rap. Vi fikk en link hvor rapperen Definite forklarer hvordan han lager rap tekster og hvordan han bygger dem opp slik at de blir en lyrisk tekst. Her fikk vi forklaring på hva og hvordan man skrev blant annet punchlines, freestyle og rap på norsk. Linken til videoene finner du her.


Definite mener at det for mange er viktig med bra rim og rytmisk effekt i rapsangene for at de skal fenge lytteren. For at han skal skrive rapper som har rytme, klang og betydning trenger han mer enn bare en bra stemme, han trenger også lyrikken. Definite forteller at han ofte bruker halvrim som er originale og som rimer på flere stavelser. Et eksempel på rim som Definite bruker i klippet "Rim" er "ansvar-stamfar-langt fa'n-kan ta'n". Rim skaper en egen rytme og klang som gjør at rappen blir så fengende som den er.


Å formulere rapptekstene på en morsom måte, bruke dobbelbetydninger, og  ha et høydepunkt i teksten mener Definite at er viktige virkemidler i rapptekster. For å vise til et eksempel på dobbeltbetydninger kan vi si: "slutt å jug, du er ikke 50 cent selv om du er skutt i hue", som både betyr at man er dum eller "skutt i hue", og det faktumet at 50 cent en gang ble skutt i hodet med en pistol.


Definite forteller om en ny slags type rap som blir kalt freestyle. Dette går ut på at du må improvisere teksten der og da, altså rappe uten at du har en tekst på forhånd.


Definite forteller i videoklippet "Rap på norsk" at da folk først begynte å rappe i Norge, var engelsk standardspråket. Pågrunn av det særegne språket og slangordene fra USA, ble det vanskelig for nordmenn å lage rapptekster på norsk. Etter noen år ble det utviklet gode nok formuleringer og språklige uttrykk for at rappen skulle kunne høres naturlig ut også på norsk. Og etter hvert utviklet det seg til at norsk tilslutt ble det standard rappspråket i Norge. 


I klippet "Skriving" forteller rapperen Definite at når man skriver rap er det ofte tilfeldig skryting, eller hvis man har tenkt ut et tema man har lyst å formidle skriver man ned ting man assosierer med det. Hvordan man arbeider med å skrive tekster varierer ofte fra person til person, og noen ganger går man ofte å tenker ut en tekst i hodet over lengre tid.


Videre i klippet "Rapp på norsk" forteller Definite at det er fremmed for oss nordmenn å rappe på et annet språk en norsk, ettersom det ikke er vårt opprinnelige språk. Han forteller også at vi møter en del utfordringer når vi skriver på et annet språk enn vårt eget, og det har mye med betydning av ord å gjøre. Ord, betydninger og rytme kan bli veldig forandret når man skriver på et annet språk eller oversetter en tekst fra for eksempel norsk til engelsk.


Bildet er lån fra Flickr.com

Et Frossent Dikt

I DAG BLE VI DELT INN I GRUPPER og bedt om å lage et dikt inspirert av Kolbein Falkeid sitt dikt "Et uansvarlig dikt". Under kan du se diktet laget av Marianne, Gaute og meg.

Et frossent dikt
Vinterdiktet
Kom hutrende inn i varmestuen midt i februar.
Det bar skiene over skulderen
Og stavene i neven.
Støvlene lagde små vanndammer på gulvet.
Ikke alle var begeistret for det.
Mange tenkte at det der
Var da temmelig ubehagelig-
Jaha

Bildet er lånt fra Flickr.com

Familie, Hyttetur, Ferie og Venner, Gjør Vinteren Til Den Gleden Vi Kjenner

I DAG fikk vi i oppgave å skrive et dikt om ting vi assosierer med vinter. Diktet er laget av Ragnhild Sofie Sand, Nikolai Norr, Mina Røisland og meg.

 

Vinter
Vinteren ligger som et hvitt teppe
Snøen daler over nakne trær
Barna er kledd i varme klær.
De mørke lange dagene kommer
Nå er vi langt unna sommer
Isen glitrer i måneskinn
Nå ringes julen inn.

Vinterens stemning står av stillegående trafikk

Vi møter varme og kjære blikk
Vi kjenner en bitende kulde
Vi ser småbarn leke og tulle

Om vinteren leker vi og måker snø
Barna står i kø
Vi står på skøyter, bandy og aker
Og gleder oss til mors julekaker

Vinteren handler rett og slett om
Kakao og snøkrystaller som
Familie, hyttetur, ferie og venner

Gjør vinteren til den gleden vi kjenner.

Bildet er lånt fra Flickr.com