Rejection

VI FIKK I OPPGAVE Å SKRIVE OM EN SANG VI LIKER. Jeg valgte å skrive om sangen "Rejection" av den franske DJen Martin Solveig. Jeg valgte nettopp denne sangen fordi den minner meg om gode sommerminner jeg har fra de siste tre årene som har gått. Teksten handler om at hovedpersonen blir avvist av en jente han er interessert i. Han prøver så inderlig å få hun til å like han, men hun bare avviser han gang på gang. Stemningen som blir formidlet i sangen er trishet, svik og skuffelse. Sangteksten gir ikke uttrykk for en spesielt holdning eller verdisyn. Teksten forutsetter at lytterne har forkunnskaper som at de forstår engelsk og muligens erfaring angående det samme temaet selv. Virkemidler som blir brukt i teksten er gjentakelse, enderim og språklige bilder. Sammenhengen mellom musikken og teksten er ganske liten. Musikken gir fra seg mye glede og er også veldig energisk, noe som står i kontrast til innholdet i teksten. En grunn til at dette er tilfellet er kanskje det at han sier han ønsker å få energi, og gjennom sangen uttrykkes dette. Teksten rommer verken direkte eller indirekte samfunnskritikk.

Under kan du høre sangen Rejection av Martin Solveig!

Bildet er lånt fra Flickr.com
Videoen er lånt fra YouTube.com

En Forsvinning, Et Drap, En Sammenheng?

ROMANEN jeg har lest heter "Honningfellen" og er skrevet av Unni Lindell. Boken ble gitt ut i 2007. Dette er den sjette boken i Unni Lindells krimromaner om politibetjenten Cato Isaksen.

"Honningfellen" handler om to forskjellige hendelser om drapet av en ung kvinne og en savnet gutt. Etterforskerne har ingen spor å gå etter, men etter hvert viser det seg at de to sakene har mye til felles og det er flere misstenkte enn de hadde trodd.

Politiførstebetjent Cato Isaksen er tilbake etter en sykemeldingsperiode, han blir satt på etterforskningen og får to mysterier å bryne seg i, sammen med sin nye kollega Marian Dahle. Hun irriterer han fra første stund med sin provoserende selvsikkerhet og insistering. Cato kan ikke og vil ikke like henne. Men det viser seg at Marian er en smart kvinne som leder frem til løsningen hele tiden ved hjelp av minner fra sin mørke fortid.

Patrik Øye, en syv år gammel gutt, blir meldt savnet like før sommerferien. Det har vært en stille og varm dag, og isbilen har kjørt sin faste runde i nabolaget på Høvik i Bærum. De siste som skal ha sett han er isbilsjåføren Wiggo Nyman og den eldre nabodamen Vera Mattson som nekter å uttale seg til politiet. En uke senere blir den unge latviske Elna Druzika, påkjørt og drept på en parkeringsplass utenfor cateringfirmaet hvor hun jobber på Alnabru. Hennes kjæreste, isbilsjåføren Wiggo Nyman, kan knyttes til begge åstedene. Det viser seg at det er en sammenheng mellom den lille guttens forsvinning og drapet på den unge kvinnen.

Jeg synes romanen var veldig spennende fra første stund, noe som gjorde at det var vanskelig å legge den fra seg. Personlig er jeg veldig glad i krimbøker, og jeg har lest mange av hennes bøker tidligere. Jeg synes at Unni Lindell klarte å holde spenningen oppe gjennom hele romanen og slutten var intens og flott. En velskrevet bok med gode skildinger, noe jeg synes gjør romanen veldig bra. Hun har gode dialoger som flyter lett, naturlig og uanstrengt. Jeg synes settningene hennes er godt oppbygd, og boken blir dermed lett å lese. I boken har Unni Lindell skrevet om hverdagslige og realistiske situasjoner. Temaet i boken er pedofili, et tema som ikke så ofte blir snakket høyt om i samfunnet, men som er en hverdagslig frykt som ligger i oss alle. Krimromanen har en troverdig handling og vi blir kjent med jordnære personer som må takle personlige og hverdagslige problemer.

(Bildet er fra flikr.com)

Less is More!

SOM DEN franske moteskaperen og grunnleggeren av
motehuset Chanel en gang sa
"less is more".
Den gang handlet det om mote, kvinner og klær. I vår tid er denne sitaten fortsatt like hellig i moteverdenen, kanskje er det et av de viktigste "reglene" til og med. Coco Chanels' tips angående accessories var å alltid ta av seg en ting før du gikk ut døren. Men hvem sier at vi ikke kan knytte hennes sitat til norskfaget og novelle skriving? Hvorfor ikke ta bort de ordene som er overfladiske for historien? Hvorfor ikke bare trekke inn de viktigste ordene? Ordene som forteller poengene? Ordene som forteller historien?

"Less is more" for Ernest Hemingay hvertfall, som i oktober i fjor røpte i en artikkel i A-magasinet at han hadde prøvd seg på en ny måte å fortelle en historie på. Nemlig ved mikronovelle. Artikkelen kan du se her. Mikronovelle går ut på å fortelle en historie med 6 ord. Jeg liker denne typen novelle. Jeg mener selv, at en mikronovelle kan være mer betydningsfull og mer fortellende enn en vanlig novelle. Det er fordi mikronovellen lar leseren sitte igjen og tenke over hva historien forteller oss. Ut i fra det de seks ordene forteller deg, lager du din egen historie. Man sier ofte at "et bilde sier mer enn tusen ord", jeg mener at man også kan si at "en mikronovelle sier mer enn tusen ord".


Her er mitt forsøk på en mikronovelle:

"Venner for alltid? Borte i evigheten."
Bildet har jeg laget på Wordle.Net