"Flammen & Citronen"

SIST UKE så vi den danske filmen "Flammen og Citronen" i engelsktimen. Filmen var spekket av drama, spenning, romanse og små historier bak andre verdenskrig fordelt jevnt utover 2 timer og 10 minutter. Filmen er regissert av Ole Christian Madsen og produsenten av filmen heter Lars Bredo Rahbek. Blant skuespillerne finne vi blant annet Thure Lindhart, Mads Mikkelsen, Stine Stengade, Peter Mygind, Mille Lehfeldt og Flemming Enevold. Scenene i ”Flammen og Citronen” er alle filmet av sjeffotografen Jørgen Johansen. Musikken som setter stemningen og en ekstra prikk over i’en i filmen, er komponert av Karsten Fundal , som også har vært med på å skrive musikken til ”Max Manus”. Filmen ble gitt ut i Norge den 3. oktober 2008 med aldersgrensen 15 år. Sjangeren vil jeg si er en god blanding av drama, krim og krig.

Hovedrollene i filmen, ”Flammen” og ”Citronen”, er bestevenner, men også de største legendene av okkupasjonene under 2. verdenskrig. De var begge medlemmer av den danske motstandsgruppen ”Holger Danske” hvor de utførte aksjoner mot de tyske okkupantene. Flammen har alltid vært den som har utført aksjonene mens Citronen så langt har holdt seg unna. Dette skal ta en brå vending, og Citronen dykker dypere ned i motstandsgruppens arbeid og ender opp med å utføre handlinger han aldri før hadde trodd han skulle klare. Da Flammen får ordre om å ta liv av den tyske Abwehr-offiseren, oberst Gilbert, faller han i fellen ved å lytte til det Abwehr-offiseren har å uttale seg om. Flammen begynner plutselig å tvile på fornuften i ordren han har fått. Da han innleder et forhold til den danske kureren Ketty, styrker tvilen og fornuften hans. Etter hvert er det kun Flammen og Citronen som stoler på hverandre, og sammen planlegger de å avsløre Gestaposjef Hoffmann i håp om å få slutt på krigen.

Thure Lindhart som spiller ”Flammen” og Mads Mikkelsen som spiller ”Citronen” synes jeg begge er troverdige i sine roller, har gode skuespillerprestasjoner og de klarer å få publikum til å leve seg inn i filmen. Historien som fortelles i filmen er basert på en sann historie og jeg føler dermed at den er ganske troverdig. Tross i at det sikkert er lagt på litt for å gjøre filmen enda mer spennende. Som for eksempel kan kanskje slutten, hvor de begge ble omringet av hundrevis av bevæpnede menn, virke litt mer dramatisk enn den trolig var i virkeligheten. Et av de viktigste budskapene i filmen er at det er vanskelig å se hvem som står på hvilken side. Filmen gir oss et bedre innblikk av hvordan det var under andre verdenskrig og hvordan små grupper utførte store og viktige aksjoner som gav påvirkning til senere avgjørelser under krigen. Jeg synes filmskaperne har klart å lage settingen troverdig til sin tid, og kostymene og musikken syntes jeg var blant det beste.Etter min mening minnet denne filmen meg veldig om den norske filmen ”Max Manus” som også er basert på en sann historie om en motstandsgruppe som utførte aksjoner under andre verdenskrig. Så hvis du likte ”Max Manus” vil du garantert like ”Flammen og Citronen”. Jeg anbefaler at filmen vises på alle videregående skoler hvor andre verdenskrig er relevant i faget. Filmen passer for alt fra videregående elever og opp til pensjonister.
Bildene er fra Oslokino sin side:
http://www.oslokino.no/oslokino/

Rejection

VI FIKK I OPPGAVE Å SKRIVE OM EN SANG VI LIKER. Jeg valgte å skrive om sangen "Rejection" av den franske DJen Martin Solveig. Jeg valgte nettopp denne sangen fordi den minner meg om gode sommerminner jeg har fra de siste tre årene som har gått. Teksten handler om at hovedpersonen blir avvist av en jente han er interessert i. Han prøver så inderlig å få hun til å like han, men hun bare avviser han gang på gang. Stemningen som blir formidlet i sangen er trishet, svik og skuffelse. Sangteksten gir ikke uttrykk for en spesielt holdning eller verdisyn. Teksten forutsetter at lytterne har forkunnskaper som at de forstår engelsk og muligens erfaring angående det samme temaet selv. Virkemidler som blir brukt i teksten er gjentakelse, enderim og språklige bilder. Sammenhengen mellom musikken og teksten er ganske liten. Musikken gir fra seg mye glede og er også veldig energisk, noe som står i kontrast til innholdet i teksten. En grunn til at dette er tilfellet er kanskje det at han sier han ønsker å få energi, og gjennom sangen uttrykkes dette. Teksten rommer verken direkte eller indirekte samfunnskritikk.

Under kan du høre sangen Rejection av Martin Solveig!

Bildet er lånt fra Flickr.com
Videoen er lånt fra YouTube.com

En Forsvinning, Et Drap, En Sammenheng?

ROMANEN jeg har lest heter "Honningfellen" og er skrevet av Unni Lindell. Boken ble gitt ut i 2007. Dette er den sjette boken i Unni Lindells krimromaner om politibetjenten Cato Isaksen.

"Honningfellen" handler om to forskjellige hendelser om drapet av en ung kvinne og en savnet gutt. Etterforskerne har ingen spor å gå etter, men etter hvert viser det seg at de to sakene har mye til felles og det er flere misstenkte enn de hadde trodd.

Politiførstebetjent Cato Isaksen er tilbake etter en sykemeldingsperiode, han blir satt på etterforskningen og får to mysterier å bryne seg i, sammen med sin nye kollega Marian Dahle. Hun irriterer han fra første stund med sin provoserende selvsikkerhet og insistering. Cato kan ikke og vil ikke like henne. Men det viser seg at Marian er en smart kvinne som leder frem til løsningen hele tiden ved hjelp av minner fra sin mørke fortid.

Patrik Øye, en syv år gammel gutt, blir meldt savnet like før sommerferien. Det har vært en stille og varm dag, og isbilen har kjørt sin faste runde i nabolaget på Høvik i Bærum. De siste som skal ha sett han er isbilsjåføren Wiggo Nyman og den eldre nabodamen Vera Mattson som nekter å uttale seg til politiet. En uke senere blir den unge latviske Elna Druzika, påkjørt og drept på en parkeringsplass utenfor cateringfirmaet hvor hun jobber på Alnabru. Hennes kjæreste, isbilsjåføren Wiggo Nyman, kan knyttes til begge åstedene. Det viser seg at det er en sammenheng mellom den lille guttens forsvinning og drapet på den unge kvinnen.

Jeg synes romanen var veldig spennende fra første stund, noe som gjorde at det var vanskelig å legge den fra seg. Personlig er jeg veldig glad i krimbøker, og jeg har lest mange av hennes bøker tidligere. Jeg synes at Unni Lindell klarte å holde spenningen oppe gjennom hele romanen og slutten var intens og flott. En velskrevet bok med gode skildinger, noe jeg synes gjør romanen veldig bra. Hun har gode dialoger som flyter lett, naturlig og uanstrengt. Jeg synes settningene hennes er godt oppbygd, og boken blir dermed lett å lese. I boken har Unni Lindell skrevet om hverdagslige og realistiske situasjoner. Temaet i boken er pedofili, et tema som ikke så ofte blir snakket høyt om i samfunnet, men som er en hverdagslig frykt som ligger i oss alle. Krimromanen har en troverdig handling og vi blir kjent med jordnære personer som må takle personlige og hverdagslige problemer.

(Bildet er fra flikr.com)