"Flammen & Citronen"

SIST UKE så vi den danske filmen "Flammen og Citronen" i engelsktimen. Filmen var spekket av drama, spenning, romanse og små historier bak andre verdenskrig fordelt jevnt utover 2 timer og 10 minutter. Filmen er regissert av Ole Christian Madsen og produsenten av filmen heter Lars Bredo Rahbek. Blant skuespillerne finne vi blant annet Thure Lindhart, Mads Mikkelsen, Stine Stengade, Peter Mygind, Mille Lehfeldt og Flemming Enevold. Scenene i ”Flammen og Citronen” er alle filmet av sjeffotografen Jørgen Johansen. Musikken som setter stemningen og en ekstra prikk over i’en i filmen, er komponert av Karsten Fundal , som også har vært med på å skrive musikken til ”Max Manus”. Filmen ble gitt ut i Norge den 3. oktober 2008 med aldersgrensen 15 år. Sjangeren vil jeg si er en god blanding av drama, krim og krig.

Hovedrollene i filmen, ”Flammen” og ”Citronen”, er bestevenner, men også de største legendene av okkupasjonene under 2. verdenskrig. De var begge medlemmer av den danske motstandsgruppen ”Holger Danske” hvor de utførte aksjoner mot de tyske okkupantene. Flammen har alltid vært den som har utført aksjonene mens Citronen så langt har holdt seg unna. Dette skal ta en brå vending, og Citronen dykker dypere ned i motstandsgruppens arbeid og ender opp med å utføre handlinger han aldri før hadde trodd han skulle klare. Da Flammen får ordre om å ta liv av den tyske Abwehr-offiseren, oberst Gilbert, faller han i fellen ved å lytte til det Abwehr-offiseren har å uttale seg om. Flammen begynner plutselig å tvile på fornuften i ordren han har fått. Da han innleder et forhold til den danske kureren Ketty, styrker tvilen og fornuften hans. Etter hvert er det kun Flammen og Citronen som stoler på hverandre, og sammen planlegger de å avsløre Gestaposjef Hoffmann i håp om å få slutt på krigen.

Thure Lindhart som spiller ”Flammen” og Mads Mikkelsen som spiller ”Citronen” synes jeg begge er troverdige i sine roller, har gode skuespillerprestasjoner og de klarer å få publikum til å leve seg inn i filmen. Historien som fortelles i filmen er basert på en sann historie og jeg føler dermed at den er ganske troverdig. Tross i at det sikkert er lagt på litt for å gjøre filmen enda mer spennende. Som for eksempel kan kanskje slutten, hvor de begge ble omringet av hundrevis av bevæpnede menn, virke litt mer dramatisk enn den trolig var i virkeligheten. Et av de viktigste budskapene i filmen er at det er vanskelig å se hvem som står på hvilken side. Filmen gir oss et bedre innblikk av hvordan det var under andre verdenskrig og hvordan små grupper utførte store og viktige aksjoner som gav påvirkning til senere avgjørelser under krigen. Jeg synes filmskaperne har klart å lage settingen troverdig til sin tid, og kostymene og musikken syntes jeg var blant det beste.Etter min mening minnet denne filmen meg veldig om den norske filmen ”Max Manus” som også er basert på en sann historie om en motstandsgruppe som utførte aksjoner under andre verdenskrig. Så hvis du likte ”Max Manus” vil du garantert like ”Flammen og Citronen”. Jeg anbefaler at filmen vises på alle videregående skoler hvor andre verdenskrig er relevant i faget. Filmen passer for alt fra videregående elever og opp til pensjonister.
Bildene er fra Oslokino sin side:
http://www.oslokino.no/oslokino/

Rejection

VI FIKK I OPPGAVE Å SKRIVE OM EN SANG VI LIKER. Jeg valgte å skrive om sangen "Rejection" av den franske DJen Martin Solveig. Jeg valgte nettopp denne sangen fordi den minner meg om gode sommerminner jeg har fra de siste tre årene som har gått. Teksten handler om at hovedpersonen blir avvist av en jente han er interessert i. Han prøver så inderlig å få hun til å like han, men hun bare avviser han gang på gang. Stemningen som blir formidlet i sangen er trishet, svik og skuffelse. Sangteksten gir ikke uttrykk for en spesielt holdning eller verdisyn. Teksten forutsetter at lytterne har forkunnskaper som at de forstår engelsk og muligens erfaring angående det samme temaet selv. Virkemidler som blir brukt i teksten er gjentakelse, enderim og språklige bilder. Sammenhengen mellom musikken og teksten er ganske liten. Musikken gir fra seg mye glede og er også veldig energisk, noe som står i kontrast til innholdet i teksten. En grunn til at dette er tilfellet er kanskje det at han sier han ønsker å få energi, og gjennom sangen uttrykkes dette. Teksten rommer verken direkte eller indirekte samfunnskritikk.

Under kan du høre sangen Rejection av Martin Solveig!

Bildet er lånt fra Flickr.com
Videoen er lånt fra YouTube.com

En Forsvinning, Et Drap, En Sammenheng?

ROMANEN jeg har lest heter "Honningfellen" og er skrevet av Unni Lindell. Boken ble gitt ut i 2007. Dette er den sjette boken i Unni Lindells krimromaner om politibetjenten Cato Isaksen.

"Honningfellen" handler om to forskjellige hendelser om drapet av en ung kvinne og en savnet gutt. Etterforskerne har ingen spor å gå etter, men etter hvert viser det seg at de to sakene har mye til felles og det er flere misstenkte enn de hadde trodd.

Politiførstebetjent Cato Isaksen er tilbake etter en sykemeldingsperiode, han blir satt på etterforskningen og får to mysterier å bryne seg i, sammen med sin nye kollega Marian Dahle. Hun irriterer han fra første stund med sin provoserende selvsikkerhet og insistering. Cato kan ikke og vil ikke like henne. Men det viser seg at Marian er en smart kvinne som leder frem til løsningen hele tiden ved hjelp av minner fra sin mørke fortid.

Patrik Øye, en syv år gammel gutt, blir meldt savnet like før sommerferien. Det har vært en stille og varm dag, og isbilen har kjørt sin faste runde i nabolaget på Høvik i Bærum. De siste som skal ha sett han er isbilsjåføren Wiggo Nyman og den eldre nabodamen Vera Mattson som nekter å uttale seg til politiet. En uke senere blir den unge latviske Elna Druzika, påkjørt og drept på en parkeringsplass utenfor cateringfirmaet hvor hun jobber på Alnabru. Hennes kjæreste, isbilsjåføren Wiggo Nyman, kan knyttes til begge åstedene. Det viser seg at det er en sammenheng mellom den lille guttens forsvinning og drapet på den unge kvinnen.

Jeg synes romanen var veldig spennende fra første stund, noe som gjorde at det var vanskelig å legge den fra seg. Personlig er jeg veldig glad i krimbøker, og jeg har lest mange av hennes bøker tidligere. Jeg synes at Unni Lindell klarte å holde spenningen oppe gjennom hele romanen og slutten var intens og flott. En velskrevet bok med gode skildinger, noe jeg synes gjør romanen veldig bra. Hun har gode dialoger som flyter lett, naturlig og uanstrengt. Jeg synes settningene hennes er godt oppbygd, og boken blir dermed lett å lese. I boken har Unni Lindell skrevet om hverdagslige og realistiske situasjoner. Temaet i boken er pedofili, et tema som ikke så ofte blir snakket høyt om i samfunnet, men som er en hverdagslig frykt som ligger i oss alle. Krimromanen har en troverdig handling og vi blir kjent med jordnære personer som må takle personlige og hverdagslige problemer.

(Bildet er fra flikr.com)

Less is More!

SOM DEN franske moteskaperen og grunnleggeren av
motehuset Chanel en gang sa
"less is more".
Den gang handlet det om mote, kvinner og klær. I vår tid er denne sitaten fortsatt like hellig i moteverdenen, kanskje er det et av de viktigste "reglene" til og med. Coco Chanels' tips angående accessories var å alltid ta av seg en ting før du gikk ut døren. Men hvem sier at vi ikke kan knytte hennes sitat til norskfaget og novelle skriving? Hvorfor ikke ta bort de ordene som er overfladiske for historien? Hvorfor ikke bare trekke inn de viktigste ordene? Ordene som forteller poengene? Ordene som forteller historien?

"Less is more" for Ernest Hemingay hvertfall, som i oktober i fjor røpte i en artikkel i A-magasinet at han hadde prøvd seg på en ny måte å fortelle en historie på. Nemlig ved mikronovelle. Artikkelen kan du se her. Mikronovelle går ut på å fortelle en historie med 6 ord. Jeg liker denne typen novelle. Jeg mener selv, at en mikronovelle kan være mer betydningsfull og mer fortellende enn en vanlig novelle. Det er fordi mikronovellen lar leseren sitte igjen og tenke over hva historien forteller oss. Ut i fra det de seks ordene forteller deg, lager du din egen historie. Man sier ofte at "et bilde sier mer enn tusen ord", jeg mener at man også kan si at "en mikronovelle sier mer enn tusen ord".


Her er mitt forsøk på en mikronovelle:

"Venner for alltid? Borte i evigheten."
Bildet har jeg laget på Wordle.Net

Blogging sa du?

OKEI, dette er min første bloggoppgave, og det første ordentlige innlegget mitt noen gang. Jeg har sittet en stund å fundert på hva jeg skal begynne å skrive, men etter å ha sjekket ut litt andre blogger en god stund, endte jeg opp med dette her! Vi har fått i oppgave å skrive om forholdet vårt til norskfaget, tidligere erfaringer og forholdet vårt til blogging fra før.

Norsk er noe jeg bruker hver dag, til en hver tid. Jeg leser, skriver,tenker og snakker på norsk. Det et et av mine hovedfag på skolen nå på videregående, og det har fulgt med meg helt siden barneskolen. Det jeg synes er spennende ved faget er å lære om hvordan norsken brukes til daglig og Faget er ikke nytt for meg, men det dukker stadig opp nye utfordringer. Blandt utfordringene er nynorsk, som sikkert mange andre også er enig med meg i. Verbbøyingen virker meningsløs og skriftspråket mener du er ”ubrukelig til senere i livet”. Men det ligger faktisk en mening bak alt dette. Det nynorske skriftspråket er tross alt et likestilt skriftspråk i Norge i dag, og i visse jobbstillinger kreves det faktisk at man kan beherske sidemålet. Likevel nøyer ikke vi ungdommer oss med denne påstanden, og velger å fortsette å klage over den delen av norskfaget. Dette er et veldig omdiskutert tema i norsk skoledebatt, og jeg er sikker på at jeg kommer til å få en annledning senere til å skrive et innlegg om nettopp dette temaet.

Jeg tror det blir morsomt å jobbe med norskfaget fremover nå som vi får litt variasjon og skal skrive blogg. Jeg har aldri skrevet blogg før, og mange tenker at det er en side hvor mang langer ut om livet sitt side på side. Men jeg har faktisk et godt inntrykk av blogging fra før av. jeg vet det er ekstremt populært med blogging spesielt i Sverige, og er interresert i om Norge kommer til å følge trenden etter hvert. Jeg leser fast noen få blogger, flest svenske, men også noen engelske. Disse handler alle om mote, både på privat og internasjonalt nivå.

Jeg ser frem til og tror det vil bli spennende å jobbe med norskfaget gjennom denne bloggen!

Bildet er fra flickr: http://flickrcc.bluemountains.net/index.php?terms=book&edit=yes&page=1

HEI HEI!

Velkommen til norskbloggen min! Jeg heter Caroline Høgheim, og går første året på Sandvika vgs. Jeg skal bruke bloggen til å publisere oppgaver vi får i norsk faget, og jeg håper du vil like den!