Nåtidens kommunikasjon

DE ABSOLUTT STØRSTE brukerne av nettsamfunn nå til dags er ungdommen. De er alle oppdatert om de forskjellige "kanalene" og har selv en profil på minst ett av arenaene. Om det enten er Facebook, Twitter, Nettby, Myspace eller MSN.  Som regel sjekkes og oppdateres profilene jevnlig hver dag som går, ofte 5 til 20 ganger om dagen. Jeg velger å tro at Facebook er det mest populære nettsamfunnet for ungdommer i Norge i dag. Likevel avhenger dette av hvor i landet du bor og hvilke miljøer du vokser opp i. Som jeg selv har erfart hender det at man tilsammen kan sitte rundt 8 timer på Facebook i løpet av en dag. Som regel brukes Facebook til å holde kontakten med gamle og nye venner, chatte, legge ut og se på bilder, invitere eller bli invitert til arrangementer og bursdager, spille spill, og bli med i enten politiske eller useriøse grupper. 

I løpet av det siste tiåret har kommunikasjon på forskjellige måter over Internett blitt ekstremt populært og det har spredt seg fort fra kontinent til kontinent. De siste årene har også blogging blitt svært populært, enten om du skriver selv eller leser andres. Blogging er definitivt størst i land som Sverige og USA. Her har noen bloggere skapt seg en levevei gjennom blogging og har opptil flere millioner lesere hver dag. Det blogges om alt mellom himmel og jord, fra mote og musikk til hverdagslivet til alvorlig syke ungdommer eller tenårings mødre. Norge henger derimot godt etter, men standarden er ikke nødvendigvis like høy på innhold eller popularitet.

Det er flere fordeler og ulemper ved slik kommunikasjon over nett. Ofte kan man bli litt for "tøff" bak pc-skjermen og man kan mobbe andre eller utgi deg for å være en annen. På den andre siden kan man holde kontakten med familie og venner som du kanskje ikke ser så ofte, og du kan fortere bli kjent med andre. Du kan dele opplevelser, erfaringer og bilder med de du vil, uansett hvor du befinner deg i verden. 

Bildet er som vanlig hentet fra Flickr.com

klem, 

Caroline!

En gripende roman av Mankell

HEI, i norsktimene i vår har jeg lest boken Den urolige mannen av den svenske forfatteren Henning Mankell. Dette er en kriminalroman og den norske utgaven ble utgitt av Gyldendal forlag i 2009. Romanen er den tiende og den siste i serien om politibetjenten Kurt Wallander. 


Den urolige mannen handler om Kurt Wallander, en politibetjent som er bosatt i Ystad i Sverige. Håkan von Enke er en tidligere marineoffiser og svigerfar til hans datter Linda og bestefar til Wallanders datterdatter. Håkan forsvinner sporløst under en av sine daglige spaserturer en dag i april. Så forsvinner også von Enkes ektefelle like sporløst ikke lenge etter. Kurt Wallander kan ikke la være å engasjere seg i etterforskningen til tross for at den tas hånd om av politiet i Stocholm. Han mener hendelsen er knyttet til den kalde krigen, til høyreekstremistiske grupperinger og østeuropeiske leiemordere. Sporene som dukker opp er innviklede, de bringer med seg spenning, og de er vanskelige å tyde og å sette inn i sammenhenger, men de fører likevel Wallander nærmere mot en løsning. 


Jeg syntes boken er veldig spennende, gripende, og ikke minst lærerik med tanke på at den peker bakover i tid og linker til den kalde krigens historie. Til tider kan det bli litt for mye beskrivelse, noe som kan gjøre det kjedelig, men han drar seg opp igjen med de spennende høydepunktene og konstant overraskende vendingene. Forfatteren er flink til å skape spenning, og person- og miljøskildringene er veldig troverdige. Romanen utspiller seg i dagens samfunn og tar opp viktige temaer som alkoholmissbruk, familieproblemer og forsvinninger. Jeg anbefaler sterkt denne boken til alle fra 14 år og oppover som er glad i god krim! 


xxoo


Bildet er hentet fra Flickr.com

And I keep telling my reflection / Ambitions are already starting to fade

HEI OG HOPP! Ukens bloggoppgave er film som en sammensatt tekst, og derfor skal jeg se nærmere på en musikkvideo. Sangen jeg valgte heter Ambitions og er sunget av bandet Donkeyboy sammen med gjestesangeren Linnea Dale. Sangen er hentet fra albumet ved samme tittel som sangen, og ble gitt ut i 2009. Jeg tror egentlig ikke sangen har en spesiell målgruppe, den passer for alle aldre, men appellerer kanskje mer til yngre generasjoner. Musikksjangeren sangen tilhører er pop. Sangteksten handler om at en person føler noe han ikke kan noe for at han må leve med, og han fortsetter å fortelle speilbildet sitt at ambisjonene begynner å forsvinne. Videre fortelles det at denne personen føler noe som blir sammenliknet med et skarpt knivblad. Og igjen forteller han til speilbildet sitt at ambisjonene begynner å forsvinne. Her er link til sangteksten.


Musikkvideoen er regissert av Kristoffer Borgli. Videoen forteller bedre hva sangen handler om og gir oss større sikkerhet rundt teksten. Videoen handler om at man blir syk av å ikke følge ambisjonene sine, og denne sykdommen blir kalt for Abicere Leprous. Den innebærer at huden skaller av, og konsekvensene blir fatale etter opp til 3 år. Meningen med filmen er at det skal se ut som en dokumentar hvor de intervjuer tre forskjellige personer som er rammet av denne sykdommen. De forteller om hvordan de har fått den og hvordan hverdagen deres er nå. Mot slutten ender to av de intervjuede opp i en støttegruppe hvor Donkeyboy har en privat konsert, og det er her artistene kommer for første gang inn i bildet i musikkvideoen. Videoen forteller en historie, og jeg mener den er en blanding av en konsertvideo og en fortellende video.

Sammenhengen mellom sangteksten og musikkvideoen er at de forteller den samme historien, bare at i sangteksten får vi ikke like godt frem hva problemet er, mens musikkvideoen utdyper historien vi får høre i teksten. Som nevnt tidligere møter vi tre forskjellige personer som forteller sin historie om hvordan de fikk sykdommen og om hvordan deres hverdag er nå. Mot slutten møter vi også artistene, Donkeyboy sammen med Linnea Dale. Miljøet som skildres i musikkvideoen er filmet både i forskjellige hjem, i et lokale og i Torshovparken i Oslo. Det er et veldig hverdagslig, normalt, men også stille og rolig miljø som skildres. Sammenhengen mellom miljø, musikk og sangtekst er vel stillheten og de mørke, triste og dystre fargene. Den mest brukte kameravinkelen gjennom hele videoen er i normalperspektiv, men det skiftes også mellom litt fulgeperspektiv. Et virkemiddel det også er brukt i forhold til kamera, er raskt bytte av bilder og scener rett etter hverandre for at det skal gå i takt med musikken, og på andre deler i videoen er det sakte film, fordi takten i sangen er tregere.

Det som fanger oppmerksomheten min ved videoen er fortellingen som blir fortalt underveis som sangen utvikler seg.
Jeg liker veldig godt videoen fordi den er spesiell, den bidrar veldig godt til å understreke sangen, og den retter oppmerksomheten både mot artistene, men kanskje mest mot historien i sangen. Jeg valgte videoen fordi jeg liker den. Den skiller seg ut, og jeg liker sangen og rytmen. Videoen gir meg en god opplevelse fordi jeg synes den er veldig bra laget, selv om historien den forteller ikke er så behagelig.
Donkeyboy-Ambitions musikkvideoen fant jeg på YouTube.


ciao!